Skilsmisse er ikke én ting, den antar mange nyanser og former. Om dere har bestemt dere for skilsmisse, har det aldri vært viktigere at dere kan mestre konstruktive samtaler om hvordan dere vil leve.
Det er fullt mulig å skilles noenlunde vennlig. Det er også mulig å skape en skilsmisseprosess dere er stolte av.

Vi skal være nennsomme i terapi der kjærlighet er tema. De fleste par som kommer, vil gjerne gjøre en innsats for å bevare forholdet de er i. Vi jobber ut fra en slik kontrakt, så lenge paret finner mening i det. Underveis i arbeidet gis anledning til å finne sanne konklusjoner, som ivaretar begges identitet og integritet.

Jeg kan høre kulturen snakke, når par sier: ”Vi burde”. Vi burde bruke mer tid sammen. Vi burde gå mer ut. Vi burde se mer venner… Eller også ”bli flinkere til”. Vi må bli flinkere til å se hverandre. Vi må bli flinkere til å krangle sivilisert…

Da er det ofte kulturens evne til å få oss til å oppleve oss inkompetente, som kan skape ufrihet. Å leve opp til kulturens forventninger er et lite takknemlig prosjekt, og den kommer aldri til å gi deg eller dere et klapp på skulderen.

Alt det ”rare” vi kan drive med overfor hverandre i vårt parforhold, viser seg alltid og ikke være rart likevel. Det er alltid en historie bak, og til historien knytter det seg mening.