Når vi kommer til terapi, kommer vi som regel fordi noe har blitt vanskelig i livet. Problemer oppleves som problemer, fordi de støter mot eller fjerner oss fra det som er betydningsfullt for oss, fratar oss opplevelsen av å ha valg eller fører oss ut i sorg, savn, tristhet eller slitende ambivalens. I samtalene jobber vi konkret og systematisk for å løsne problemenes grep på deg, slik at du bedre kan få fatt på de sidene av deg, som er mer ønsket, og som problemene skygger over.

Inn i samlivet har vi med oss våre individuelle historier og verdier, og egne forventninger til hva et kjærlighetsforhold skal gi. Fra den første forelskelsen bringes vi gjennom mange stadier av forandring som byr på ulike utfordringer i ulike livsfaser. Noen takler utfordringer og forandringer i forholdet på egen hånd, mens andre av oss kan trenge bistand til å komme videre på en god måte og ikke sitte fast i problematiske mønstre.

I familiesamtaler kommer hele eller deler av familien sammen: Barna, ungdom, eks-partnere, beste- og svigerforeldre, slekt og venner eller andre som er viktige i familiens liv. Samtalene bygges opp slik at hvert familiemedlem skal oppleve seg sett, hørt og forstått ut fra egen opplevelse og egen identitet, – av de øvrige.

Det er aldri bare én historie, det er alltid mulig å fortelle mer. Slik kan livet foldes ut, og muligheter og valg bli synlige for oss. Derfor kalles narrativ terapi ofte vitalitetens terapi. Mitt ståsted i narrativ praksis er etisk begrunnet. Den representerer en ikke-klientifiserende forståelse av menneskers liv og problemer, som yter respekt, likeverd og fremmer frihet. Vi blir ikke klienter av å møte problemer i livet, tvert om; problemer gir oss anledning til å bli rikere identiteter.

Avbestilling må skje to virkedøgn i forveien. Timer som ikke er avbestilt i tide, må betales i sin helhet.

Du/dere blir møtt i døren av meg, og sitter ikke på venteværelse (med mindre dere kommer lenge før timer starter). Du/dere er gjester, og tas imot med den vennlige respekt gjester skal.

Skilsmisse er ikke én ting, den antar mange nyanser og former. Om dere har bestemt dere for skilsmisse, har det aldri vært viktigere at dere kan mestre konstruktive samtaler om hvordan dere vil leve.
Det er fullt mulig å skilles noenlunde vennlig. Det er også mulig å skape en skilsmisseprosess dere er stolte av.

Vi skal være nennsomme i terapi der kjærlighet er tema. De fleste par som kommer, vil gjerne gjøre en innsats for å bevare forholdet de er i. Vi jobber ut fra en slik kontrakt, så lenge paret finner mening i det. Underveis i arbeidet gis anledning til å finne sanne konklusjoner, som ivaretar begges identitet og integritet.

Jeg kan høre kulturen snakke, når par sier: ”Vi burde”. Vi burde bruke mer tid sammen. Vi burde gå mer ut. Vi burde se mer venner… Eller også ”bli flinkere til”. Vi må bli flinkere til å se hverandre. Vi må bli flinkere til å krangle sivilisert…

Da er det ofte kulturens evne til å få oss til å oppleve oss inkompetente, som kan skape ufrihet. Å leve opp til kulturens forventninger er et lite takknemlig prosjekt, og den kommer aldri til å gi deg eller dere et klapp på skulderen.

Alt det ”rare” vi kan drive med overfor hverandre i vårt parforhold, viser seg alltid og ikke være rart likevel. Det er alltid en historie bak, og til historien knytter det seg mening.